Nyheter   Les mer ....                      
24/01/2012   Registrering av ornitologiske verdier i Tromsdalen i Verdal

I 2011 engasjerte Verdal kommune Trondheimsfjorden Ramsarsenter til å gjennomføre en registrering av fuglelivet i Tromsdalen i Verdal og skrive en rapport basert på DN-håndbok 11 Viltkartlegging. Naturkontakten ved Torstein Myhre utførte arbeidet for Trondheimsfjorden Ramsarsenter.

 

Bakgrunnen er at Tromsdalen i Verdal har en av Europas største og reneste forekomster av kalkstein. Verdalskalk as foretar i dag uttakt av kalkstein i Tromsdalen og ønsker å øke dagen uttak på ca. 1 000 000 tonn tre til fire ganger. De foreslåtte planene med underjordisk brudd, utvidelse av dagbrudd, arealer for jorddeponi og etablering av et fyllittbrudd skal dekke virksomhetens behov i et 100-års perspektiv. Verdal kommune har igangsatt et arbeid med kommunedelplan for Tromsdalen, for “..å avklare langsiktige arealmessige utfordringer knyttet til utnytting av berggrunnsressurser, og øvrig bruk av Tromsdalen som område, og legge føringer for hvordan en på best mulig måte skal håndtere disse.” (Kommunedelplan Tromsdal Forslag til planprogram august 2010).

 

Ornitologiske undersøkelser som ble foretatt for første gang i 1978 ifm. Norcem sine planer om utnyttelse av området viste at Tromsdalen, tatt i betraktning området størrelse, har en rik og variert fuglefauna. Det ble den gang påvist 111 fuglearter og av disse 81 hekkende og ytterlige 10 arter som ble antatt hekkende (Krogstad, K. 1979). Antallet registrerte arter er nå minimum 118 og det antas at antall hekkende arter er omtrent som på slutten av 1970-tallet.

 

Arbeidet har bestått av befaring av foreslåtte utvinnigsområder, søk i databaser og litteratursøk, intervju av personer med kunnskap om fuglefaunaen i Tromsdalen og rapportskriving. Det har ikke vært tid og ressurser til å sjekke i felt opplysninger som har kommet fram under intervjuer, og heller ikke har det vært tid til gjennomgang av gamle innrapporterte fugleobservasjoner. Kunnskapen om Tromsdalen er likevel god, fordi kunnskapen sitter lokalt blant fugleinteresserte i Verdal – Levangerdistriktet. Det er manglende kunnskap når det gjelder storfugl, om bestandsstørrelse og leiklokaliteter, og om en del spetter og vendehals. Det mangler også kunnskap om områdets betydning som rasteområde for trekkende fugl. DN-håndbok 11 Viltkartlegging beskriver metodikken som i all hovedsak er fulgt. Rapporten med kartvedlegg omhandler derfor ikke alle registrerte arter i Tromsdalen, men arter ut fra følgende kriterier:

 

-          Truede og sårbare arter

-          Ansvarsarter

-          Arter/ funksjonsområder med konfliktpotensiale

-          Alminnelige jaktbare arter

-          Artsgrupper og funksjonsområder

Det er registrert 25 funksjonsområder, hovedsakelig hekkeområder, men også leveområder fordelt på 10 arter og to fuglegrupper. Kartvedlegget består av to kart. Et kart der alle funksjonsområder er inntegnet og et kart som viser områder som er vurdert som “Svært viktig” (2) og “Viktig” (1) for fuglelivet i Tromsdalen. Deler av kartet som omhandler alle funksjonsområder er unndratt offentlighet, jfr “Retningslinjer for håndtering av stedfestet informasjon om biologisk mangfold” (DN).

Prioritert fugleområde 1 Ramsåsen er vurdert som “A Svært viktig” fordi området har funksjon for flere arter med høg vekting. Det avgrensede prioriterte område som betegnes som “Svært viktig”, skal også ivareta økosystemet som artene i området og deres funksjonsområde er en del av.  Det avgrensede området består av Kaldvassmyra med Kaldvatnet, Ramsåsen, elvekantene langs øvre del av Trongdøla og nedre del av Tromsdalseleva og Ramsåa og løv- , blanding- og barskog, alt innen et relativt begrenset geografisk område. Området er “kjernen” i Tromsdalen for fuglefaunaen. Krogstad (1979) omtaler tre områder i Tromsdalen som viktige for fuglefaunanen, og hele eller deler av områdene han betegnet som viktige i 1979 inngår nå i prioritert fugleområde Ramsåsen. Innen området er det hekkebiotop for to arter som er unndratt offentlighet, hekkeområde for trane, tidligere hekkeområde for hettemåke, fiskemåke, dvergfalk, jerpe, perleugle, kattugle, skogdue, flere arter spurvefugl, sangere og spetter. Krogstad (1979) omtaler også områdets betydning som rasteplass under trekket: “De dyrkede arealene, sump- og myrområdene ved Trongdøla og Kaldvassmyra ser ut til å være betydningsfulle rasteplasser for trekkende vadere.”

Prioritert fugleområde 2 Bjøllo er også vurdert som “A Svært viktig”. Områdets beliggenhet er fra Trongdøla, omkring gården Bjøllo og strekker seg et stykke opp lia øst for Tromsdalsvegen. Også her er det påvist flere arter med høg vekting. En art er unndratt offentlighet, vendehals er registrert hekkende flere ganger og det antas at gråspett og varsler hekker i området (Einar Tromsdal pers. medd.). Det antas at området Bjølloberget – Bergugleberget er generelt viktig for spetter, i et område hvor det står flere grove osper.

Prioritert fugleområde 3 Tromsdalen er vurdert som “B Viktig”. Innenfor det prioriterte, som omfatter deler av dyrkajorda og et beiteområde ovenfor gården, nær bruddkanten i dets sørøstre hjørne, står det 25 – 30 store osper hvor det sannsynlig hekket svartspett i 2010. I tillegg ble det registrert et eldre svartspetthull i ei annen osp. Osper er viktige for flere arter spetter som hekkeplass, og for sekundære hulerugere som flere uglearter, skogdue og spurvefugler. På dyrkajorda på Tromsdal gård er en av de mest kjente spillplassene for orrfugl i Verdal. Spillplasser er “nøkkelområder” for skogsfuglene og derfor viktige å verne. Tidligere, rundt 1990, kunne det være 17 – 18 orrhaner på leiken, men mengden har gått ned og i dag består leiken av 4 – 5 haner pluss hønene. I tillegg spiller orrhaner i et myrområdet like inntil og nord for krysset Tromsdalsvegen – Svendsenvegen og delvis på Svendsenvegen. En større leik ligger utenfor det prioriterte området nær Trongdøla. I 2011 var det der et 10-talls orrhaner på leiken (Rolf Solvold pers. medd.)..

Ved befaringen er det i hovedsak registrert trivielle fuglearter, men også mer sårbare arter. I et område med gammel granskog ble det observert varslende hønsehauk, en art som er svært sårbar i hekkelokaliteten og derfor er opplysninger om hekkelokalitet unndratt offentlighet. I nærområdet til hønsehaukens hekkeplass ble det registrert både hekkende flaggspett og varslende tretåspett. Ved befaring av nordsiden av Trongdøla ble det observert fire syngende gulsangere på en kort strekning langs elva, noe som må sies å være en høg tetthet. Høgere i lia nord for elva ble det observert jerpe med hekkeatferd. Ved besøk noen dager senere i en annen del av lia ble det også observert jerpe. Flere grunne søkk i lia med mindre bekker med blanding gråor og gran gjør området egnet for arten. Orrfugl ble registret flere steder. I området nord for Trongdøla ble spill hørt og senere ble en orre sett. Ved Piksteinsmyra, i området for planlagt jorddeponi ble også en orrhane sett. Det må også nevnes at det ble gjort hekkefunn mellom vegen til Piksteinsmyra og bruddet. Området rundt Tromsdal gård og bruddet virker å være meget viktig for orrfuglbestanden i Tromsdal og nedre del av Verdal.    

Selv om en utvidelse av Verdalskalk as sin drift i liten grad direkte berører de to områdene som er vurdert til “A Svært viktige”, gir omfangets størrelse grunn til bekymring knyttet til konsekvensene for fuglelivet utenfor det planlagte utvinningsområdet – deponiområdet. Hvilke erfaringer – kunnskaper finnes om dette når det gjelder så store arealmessig inngrep av denne type? Kan brudd- og aktivitetsområde bli så stort at det påvirker hele dalens økosystem?

Det anbefales derfor sterkt at det utredes hvilke konsekvenser den foreslåtte utvidelsen har på fuglenes økosystem utenfor det planlagte utvinningsområdet i Tromsdalen.